Fred Finsen sin musikk, litteratur, turblogg og litt annet

Stygg sak i Rockwell, Illinois USA i nyhetene i dag. I Cleveland Avenue, Rockwell, gikk det helt i snurr for Craig Garr, en 22 år gammel fyr som ifølge hans egne påstander har klart å få i seg en eller annen form for uren narkotika. Det gjorde ham fullsendig crazy og førte til at han helt tilfeldig gikk til angrep på en stakkars lokal postmann, Larson som befant seg i nærheten. Han ble først knivstukket og så kjørt over av gjerningsmannens bil, en Jeep Grand Cherokee, en tungvekter av en doning. Larson som ifølge lokale folk var en populær postmann og en kjernekar omkom på stedet. Men den rusede gjerningsmannen var ikke fornøyd med dette, han dro videre og brøyt seg senere inn i en leilighet hvor tre uskyldige tenåringsjenter skulle ha en ovenattingsfest med film og snop. Den rusede gjerningsmannen brøt seg inn hos dem, slo i hjel ei av jentene, og skadet hardt de to andre. Gjerningsmannen Craig Carr var fremdeles i sterkt ruset tilstand. Deretter klarte fyren å ta liv av to flere tilf

Kom over en artikkel om Ganavya’s nyeste album i avisa i dag og måtte bare høre denne i kveld: Ganavya. 2024. «Like the Sky, I’ve Been Too Quiet”. Native Rebel Recordings. Hørt på Spotify med gode hodetelefoner. Nytter ikke å høre på sånn musikk på en dårlig lydgjengivelse. For å få fullt utbytte av denne bør man legge seg godt til rette i sofaen, dempe lyset og nyte musikken i hodetelefoner eller på et godt lydanlegg. Ganavya er født i New York og vokst opp som Tamil i India, har arbeidet i flere sammenhenger som musiker, blant annet et samarbeide med Esperanza Spalding. Dette er hennes andre utgivelse, et album hvor hun har gått i kompaniskap med Shabaka Hutchings fra England som produserer dette albumet. Hutchings spiller også på den tradisjonelle bambusfløyta shakuhachi . Resultatet har blitt et fantastisk stemningsfullt lydlandskap dominert av Ganavyas flotte stemme akkompagnert av synther, fløyter, klokkespill, trommer og kontrabass som hun spiller selv. Atmosfærisk er vel

Denne plata kom i hus for et par uker siden og da passer det fint å høre på denne imens jeg tar meg en tur på tredemølla: Peter Green. 1982. “White Sky”. PVK Records – HED-1. Vinyl. Finsk pressing. (EX+/VG+) Peter Green var etter min mening en av de aller beste hvite blues-gitaristene opp gjennom tidene. Med en karriere som dessverre ble nokså dramatisk og trist. Fikk sitt gjennombrudd i John Mayall’s Bluesbreakers, startet Fleetwood Mac, hadde et par storslagere med låter som «Black Magic Woman» og «Albatross». Deretter gikk det helt galt når han fikk i seg noe dårlig syre og ble aldri den samme igjen. Kuttet ut musikken, ga bort alt han eide til veldedighet og nektet å ta imot royaltys og penger fra andre artisters bruk av låtene hans. Peter Green ble mer eller mindre psykiatrisk pasient resten av livet fram til han døde 25 juli 2020. Riktignok tok han opp gitaren igjen og lagde noen fine plater på 80 tallet, men som gitarist i verdensklasse var han ikke lenger. Men disse plate

Siden det Islandske superbandet Mezzoforte kommer til Ski 12 april, og jeg har sikret meg billett, fikk jeg lyst til å spille denne perlen fra vinylsamlinga mi i kveld, samtidig som jeg tok meg en halvtimes tur på tredemølla. Bedre treningsmusikk finner man ikke! Mezzoforte. 1984. «Observations». Polydor – 817 855-1. Vinyl. Tysk pressing. Kjøpt i sin tid for 20 kroner på Fretex i Drammen. (NM/VG+) Muligens noe av det beste Mezzoforte har gjort på riller. Her er det fullt trøkk og et rytmisk fyrverkeri fra første til siste spor. Med Sony WH-1000XM4 hodetelefoner og en YouTube-video fra en sykletur rundt Grue, gikk treningsrunden kjappt som en fei. Ikke noe å grue seg til i det hele tatt. Rent morsomt ble det. For dem som ikke har fått med seg NRK-serien om bandet, startet Mezzoforte opp i Reykjavik allerede i 1977, og har gitt ut mange fine plater hvor intet mindre enn 5 av dem står med oppreist rygg i platehylla mi. Dette er smooth-jazz på sitt beste og, i alle fall denne skiva h

En av pionerene innen sjangeren New Age gikk bort 6 januar i år. Iasos, greskfødt amerikaner som var med å skape en helt ny sjanger da han fikk utenomjordiske lyder som han hørte i hode sitt ned på platerillene. Passer fint å høre denne i dag: Iasos. 1975. «Inter-Dimensional Music». Unity Records – UR 700. Spotify. Da denne plata ble produsert bodde Iasos i en husbåt i Sausalito, California, der han levde et enkelt liv på vegetar boksemat, samtidig som han prøvde å lage musikk av lydene han hørte i hodet sitt, som han påsto kom fra en utenomjordisk skapning kalt Vista. “I feel honored that I’m working with him (Vista),” … “He’s just a tremendous being, and so, I just love the guy!” he told the magazine “It’s Psychedelic Baby”. Lydene fra Vista, som senere ble musikken han lagde begynte å romstere i hodet hans, kort tid etter at han ble traumatisert etter å ha mistet moren sin i en trafikkulykke i 1963. Musikken som han hørte ga ham både helbredelse og trøst, etter den tragiske hend