Fred Finsen sin musikk, litteratur, turblogg og litt annet

  Gratulerer min store bass-helt fra 70-80 tallet, Svein Gundersen med 75 år i dag. Dette ble feiret ved å spille dette soundtrack albumet her fra vinylsamlingen min: Svein Gundersen. 1981. «Julia, Julia». CBS 85249. Vinyl. Hollandsk pressing. (VG+/VG+). Julia Julia er filmusikken til Wam og Vennerød filmen ved samme navn. En morofilm som jeg foreløpig aldri har sett. Jeg har heller aldri hørt denne plata her før, selv om den har eksistert lenge i platesamlinga mi. En nokså ujevn plate kan man si, men med noen fine låter i ekte Gundersen-stil, sunget av blant annet Trond Granlund og Alex. Svein Gundersen var jo suveren bassist i bandet til Alex før den katastrofale bandbussulykken i september 1980 som ødela Gundersen såpass at han måtte legge karrieren som utøvende musiker på hylla. Men før dette var han også et sentralt medlem av supergruppa Aunt Mary som jeg var så heldig å få med meg i Drammens Teater 14 oktober 1972. En av de store norske prog-rock banda som eksisterer enda, se

Lest boken: Annie Jacobsen. 2024. «Nuclear War. A scenario”. Penguin. E-bok. Sjeldent har jeg lest en bok som har skremt meg såpass som denne. Samtidig også en bok som har vært sjeldent vanskelig å legge fra seg. Best for nattesøvnen hadde det vel vært å fortrenge hele greiene og tenke på noe annet, men jeg vil vite fakta om disse tingene, og ønsker ikke å stikke hode ned i sanda som strutsen. Denne boka er et resultat av 10 års forskning på området og forteller et scenario hvor Nord-Korea angriper USA med atomvåpen, USA svarer med å sende en bataljon med kjernefysiske våpen over Stillehavet tilbake mot Nord-Korea. Russland som har et ganske dårlig varslingssystem mot atomangrep, tolker angrepet fra USA mot Nord-Korea som et angrep mot Russland med det resultatet at Russland dermed sender kjernefysiske raketter mot USA og NATO-baser i Europa som svar. Helvetet bryter løs og den såkalte avskrekkingen har feilet. Vi får en detaljert og skremmende beskrivelse av hvordan en atomkrig

Fått en liten bunke med kristne plater i posten i dag og begynte med denne saken her: Elisabeth Ødegård: «Fylt av Liv» 1984. Lu-Mi – LU 20 1495 – 7. Vinyl. (EX+/VG-) Tittellåten er også den beste låta på plata, tross ganske problematisk tekst. Teksten går ut på at den som er frelst, er fylt av liv, ikke sitt eget, men det livet ånden gir. Det betyr grov diskriminering av «frelste» og «ikke frelste» og sier i rene ord at de som ikke er med i gamet, har heller ikke noe liv. En teori som jeg tar klart avstand fra. Mye sånne rariteter finner man såklart innen gospel-musikk som dette. Men det er ikke bare svart. Det er mye håp og positivitet i denne sjangeren også og det er vel ingen annen musikktype som det er så mye groove og trøkk i som skikkelig gospel-musikk på sitt beste. Uansett er dette en god plate både sangmessig og musikalsk. Elisabeth Ødegård som jeg jeg fikk oppleve på en konsert samme året som denne plata kom ut, er en dyktig sanger og artist, og musikerne på plata er jo så å

E tter å ha lest en omtale om denne utgivelsen i Guitarist Magazine april-nummer fikk jeg lyst til å spille denne i kveld: Bill Frisell. 2024. “Orchestras”. Blur Note. Utgitt 19 april 2024. Hørt på Spotify. Spennende utgivelse av Bill Frisell. En gitarist som rangerer høyt på min liste over favoritt-jazzgitarister. Har vært ivrig lytter til Bill Frisell, helt siden jeg skaffet meg plata «A Molde Concert» med Arild Andersen, som egentlig skulle hatt Pat Metheny på gitar. Men Metheny kunne ikke allikevel og det ble Bill Frisell i stedet. Et mye bedre valg synes jeg. Dobbelt-cd-en «Orchestral» ble et fint lytteprosjekt for meg i kveld. En live-plate hvor han og trioen hans spiller sammen med to strykeorkestere, Brussels Philharmonic og Umbria Jazz Orchestra. På bass har han med seg Thomas Morgan og på trommer Rudy Royston, to helt ukjente musikere for meg, men suverene i lydbilde på den plata her. Det har blitt mye vellyd ut av dette og musikk som låter nydelig i hodetelefonene, samtidig

Mer britisk blues på mølla i kveld. Den plata her kjøpte jeg også på platesjappa i Lillestrøm 21 februar 2024, for beskjedne 100 kroner. John Mayall. 1987. «The Power Of The Blues”. Entente ‎– ENT LP 68. Vinyl. Tysk utg. (VG+/EX). Dette er en liveinnspilling fra forskjellige steder i Tyskland, noen aprildager i 1987. Her er det god stemning og glimrende gitararbeide av Walter Trout og Coco Montoya. Legg spesielt merke til Montoyas gitarspill som man finner litt til venstre i lydbilde (Hvis jeg har hodetelefonene riktig på). Gitarspillet hans har det «riktige» soundet av tradisjonell britisk blues ala Clapton/Green/taylor fra 60 tallet, som han sier selv, mye takket være bruken av en Hoochie Momma pedal, som visstnok skal gi den gode gamle Bluesbreakers-lyden. Sjekk ut Montoyas nyeste album «Writing on The Wall» (2023). Vanskelig å plukke ut en favorittlåt her men det siste sporet, «Room to Move», går rett i bluesfletta på meg med over 10 minutter med lekent og brilliant gitarspil

Denne kjøpte jeg for 200 kr. (Altfor dyrt), på platesjappa i Lillestrøm, 21 februar 2024. Og siden jeg ikke har spilt den før passer det fint å ta denne på treningsrunden min i kveld. Siden jeg er stor Mayall-fan og har en god samling av platene hans, er det morsomt med et eksemplar jeg ikke har fra før av.   Dette er et live album, med et nokså ukjent, men bra band fra noen konserter i USA, i perioden 1975-1978 og vi hører en nokså rocka John Mayall, i litt raskere tempo enn man er vant til. Det blir det fin treningsmusikk av, men når vi kommer til klassikeren Hideaway, synes jeg det blir litt for mye av det gode og savner den mer bluesete versjonen fra bluesbreakers tia.   Det svinger godt innimellom her og jeg får problemer med å stille inn tredemølla så det passer til musikken.   Ikke den beste Mayall-plata. Men fin musikk og god live-stemnig, uansett. (7/10) https://open.spotify.com/album/1INzyOOL3FwSC2x92cGqOY?si=jflHC3qcSciE_lL4TsGL2A https://www.discogs.com/releas

Siden jeg holder på å lese boka til Annie Jacobsen: "Nuclear War" 2024, som handler om et atomangrep med gjensvar på og fra USA, passet det godt å se en YT-video om kjernekraftverket som ligger i Diablo Canyon, California, samtidig som jeg tok en halvtimes treningstur på mølla. Diablo Canyon Power Plant er i dag det eneste fungerende kjernekraftverket som er igjen i California, og i boka er vi med på et atomangrep, i første omgang fra Nord-Korea, hvor en atomrakett er på vei til Washington, samtidig som en Nord-Koreansk U-båt sniker seg inn til vest-kysten av USA og smeller av en atombombe mot kjernekraftverket i Diablo Canyon, som ligger sånn omtrent midt imellom San Francisco og Los Angeles, og et mareritt av apokalyptiske dimensjoner utspiller seg.  Jeg har ikke kommet lenger i boka enn at det smeller i Diablo Canyon og hva et atomanngrep på et kjernekraftverk vil resultere i. Og dette er faktisk såpass skremmende at jeg synes vi bør avblåse enhver diskusjon om kjernek

Denne kom ut 19 april i år og er vel verdt å bruke litt tid på: Taylor Swift. 2024. “The Tortured Poets Department”. Republic Records. Spotify. Denne plata slo Ganske fort alle rekorder på strømminga til Spotify og hadde visstnok over en milliard strømminger på en uke, noe som aldri har skjedd før. Den solgte også 1, 4 millioner eksemplarer bare den første dagen ifølge Billboard. – Så er da også Swift tidenes superstjerne i USA. Godt er det da at hun faktisk er noe mer enn en kunstig oppblåst pengemaskin. Dama skriver gode låter med ganske gode og ofte selvbiografiske tekster. «The Tortured Poets Department» er Swifts 11 studioalbum og har blitt en svært hørbar sak, til tross for at det er en musikkstil som jeg ikke så ofte låner øre til. Plata har fått toppkritikker nesten overalt og utgitt i flere versjoner som Anthology, som har over to timer med musikk og Deluxe versjonen som har et ekstra bonusspor og det er denne versjonen jeg har hørt på i kveld. Jeg er litt usikker, men

En av de store fra 70 tallet som fremdeles holder koken kom med nytt album 5 april i år. Og det må man lytte til. Hawkwind. 2024. «Stories From Time And Space”. Spotify. Var stor fan av denne gruppa som guttunge og var på den berømte konserten deres på Chateau Neuf, i Oslo 13 september 1973. En konsert som aldri har gått i glemmeboken hos meg, selv om jeg ikke har vært så flink til å høre på denne legendariske space-rock gruppa opp igjennom åra som har gått. Det skal skjerpes inn nå, selv om det vel bare er igjen Dave Brock av originalbesetningen. Flere har jo gått ut av tiden som Lemmy og Nic Turner. «Stories From Time And Space” er Hawkwinds 36 album og vitner om et band som man fremdeles kan regne med. Hawkwind var jo bandet som grunnla og innførte sjangeren space-rock og det er deilig å høre at de fremdeles er tro mot sjangeren samtidig som de har utviklet seg i tiden med et flott lydbilde mye takket være keyboardisten Thighpaulsandra som må være et kupp for dette bandet. H

Fy flate for ei plate dette har blitt. Lizz Wright, en av mine absolutte favoritt jazz-blues-soul vokalister. Dette er musikk som i alle fall går rett i fletta og sjelen på meg. Oppdaget dette utrolige talentet da jeg var på konserten hennes på Nasjonal Jazzscene i Oslo 16 mars 2019. Denne plata kom ut 12 april i år og spilles i kveld: Lizz Wright. 2024. «Shadow». Spotify. Dette er et musikktips som helst ikke bør gå i glemmeboka uten å gi det et forsøk. Denne dama har jo en stemme som går gjennom marg og bein og sammen med flotte låter og kremgode arrangementer vil dette garantert gå hjem hos selv den mest kresne musikklytter (Tør jeg påstå). Lizz Wright har jo blitt et stort navn innen jazz-musikken etter hvert, men musikken er en jordnær jazz-blues-soul-gospel av ypperste merke, genial i sin enkelhet og som sitter nydelig i gode kvalitetshodetelefoner, eller et godt stereoanlegg. For all del ikke ødelegg denne musikalske gourmet-retten med dårlig avspillings-media. Det er 20 år sid

Den irske supergitaristen Gary Moore, ville ha blitt 72 år i dag, hvis han fremdeles hadde vært iblant oss. Spiller derfor denne fra LP-samlinga mi i kveld for å hedre hans minne og for å høre skikkelig sustain fra en Gibson Les Paul kombinert med en Marshall-forsterker. Det blir det lange toner med fin feedback av. Gary Moore. 1984. «Victims of the future”. Vinyl. 10 Records – 205 914. Tysk pressing. (VG+/VG+) Gary Moore, irsk gitarist som startet sin karriere i bandet Skid Row, er nok mest kjent som gitaristen i Thin Lizzy og som soloartist. Var en dyktig blues og rock-gitarist og var eier og spilte på en av musikkhistoriens mest legendariske Les Paul gitarer nemlig Peter Greens 1959 mod Gibson Les Paul. Hadde en stor hit med låta «Still got the blues», hvor han leverer lekkert gitarspill. Gary Moore gikk dessverre altfor tidlig bort, 6 feb 2011, bare 58 år gammel av et hjerteinfarkt på en ferietur med dama si i Spania. --- I «Victims Of The Furure», møter vi først og frems

  Simon & Garfunkel. 1968. "Bookends". CBS – CBS 63101. Hollandsk repress. (EX+/VG). Kjøpt på Ringstrøms Antikvariat en eller annen gang for 20 kr. Denne plata har bursdag i dag og ble gitt ut 3 april 1968 og ble derfor spilt fra LP-samlinga mi i kveld: Simon & Garfunkel. 1968. "Bookends". CBS – CBS 63101. Hollandsk repress. (EX+/VG). Kjøpt på Ringstrøms Antikvariat en eller annen gang for 20 kr. Hyggelig musikk å trene til for en gammel forstokka gubbe som ikke klarer å løsrive seg fra 60 og 70 talls musikken. En litt eksperimentell konseptplate fra S&G, med lydeffekter sjokkoverganger og litt av hvert, men også flere klassikere som America og Mrs. Robinson. Konseptet er intet mindre enn livet selv. Fra fødsel til grava. Plata fortjener nok litt mer konsentrert lytting enn musikk til tredemølle, men tia strekker ikke til. Det for bli en annen dag. Men fint ble det uansett, spesielt på partier der Garfunkels fantastiske stemme smyger seg inn på en ellers

Tredemølletur. USA. 36104. AL. Alabama. Mongomery. 831 Walker St. Freedom Monument Sculpture Park. Turen min gikk i dag til en nyåpnet park, Freedom Monument Sculpture Park, i Montgomery, Alabama, USA, etablert av borgerrettsadvokaten Bryan Stevenson, midt i staten med en av de mørkete historiene under den hvite undertrykkelsen av den afro-Amerikanske befolkningen i USA, helt fra de ufrivillig kom som slaver fra Afrika og fram til dags dato. En forferdelig historie med grusomheter som slaveri, lynsjing og undertrykkelse. En historie som USA og spesielt sørstatene har liten grunn til å være stolt av. Montgomery blir regnet som hovedstad for den innenlandske slavehandelen og det er derfor et stort lyspunkt at parken er etablert akkurat her.   Parken som åpnet 24 mars 2024 inneholder over 50 tematiske skulpturer som et minne over de utallige ofrene for slaveri, rasisme og terror som ble begått av den europeiske befolkningen som har okkupert og annektert hele Nord-Amerika.   Hovedmomentet

Lest boken: Odd Karsten Tveit. 2023. «Palestina - Israels ran, vårt svik» Kagge Forlag. (Lest på appen BookBites) Den vondeste, sterkeste og mest aktuelle boken jeg har lest på lenge. Dette er en bok med godt dokumentert stoff om hvordan verdenssamfunnet lar et helt folks land bli okkupert og undertrykket av en annen apartheidstat, gjennom hele nyere historie, ja helt siden Israel startet sitt blodige sionistprogram i 1948. Boken er ikke et angrep på jødene som folk, men et avslørende dokument på Israels politiske masseterror, okkupasjon og apartheidstyring mot det Palestinske land og befolkning. Mange av de tragiske eksemplene vi får lese om her er avsløringer gjort av jødene selv, men som sionist-staten vil dysse ned. Boka er inndelt i 8 epoker, helt fra det hele startet i 1948 og tar for seg Israels brutalitet overfor en okkupert nasjon helt fram til 2023. Hadde boken vært skrevet i dag hadde det sannsynligvis vært en epoke til med det vi ser skjer i Gaza i dag. Det er sjokkerende l

Lest boken: Åsta Holth. 1955. «Kornet og Freden». Utg. Gyldendals Lanternebøker. 1977. Åsta Holths forfatterskap har vært ganske så ukjent for meg, inntil jeg i det siste har blitt litt mer nysgjerrig på min egen bakgrunn som skogsfinne fra Finnskogene på farssida. I den forbindelsen fikk jeg tips om å lese bøkene til Åsta Holth, av Hilde Øvsthus. Takker så mye for tipset. Siden jeg aldri har hatt nynorsk, hverken på skolen eller videregående, ble jeg litt skeptisk i begynnelsen. Har snirklet meg unna nynorsk litteratur hele livet egentlig. Men denne boka var såpass lettlest og fengende at jeg etter hvert begynte å like språket. Tror nok det er litt finnskogsk dialekt blandet inn her, men det er jo bare sjarmerende. Uansett, det viser seg at det er en litterær perle jeg har fått tak i her, av den typen man ikke så lett legger fra seg når man først har begynt. Boka er del en av en trilogi, men kan utmerkes leses som frittstående fortelling. Handlingen utspiller seg i Finnskogene

Stygg sak i Rockwell, Illinois USA i nyhetene i dag. I Cleveland Avenue, Rockwell, gikk det helt i snurr for Craig Garr, en 22 år gammel fyr som ifølge hans egne påstander har klart å få i seg en eller annen form for uren narkotika. Det gjorde ham fullsendig crazy og førte til at han helt tilfeldig gikk til angrep på en stakkars lokal postmann, Larson som befant seg i nærheten. Han ble først knivstukket og så kjørt over av gjerningsmannens bil, en Jeep Grand Cherokee, en tungvekter av en doning. Larson som ifølge lokale folk var en populær postmann og en kjernekar omkom på stedet. Men den rusede gjerningsmannen var ikke fornøyd med dette, han dro videre og brøyt seg senere inn i en leilighet hvor tre uskyldige tenåringsjenter skulle ha en ovenattingsfest med film og snop. Den rusede gjerningsmannen brøt seg inn hos dem, slo i hjel ei av jentene, og skadet hardt de to andre. Gjerningsmannen Craig Carr var fremdeles i sterkt ruset tilstand. Deretter klarte fyren å ta liv av to flere tilf

Kom over en artikkel om Ganavya’s nyeste album i avisa i dag og måtte bare høre denne i kveld: Ganavya. 2024. «Like the Sky, I’ve Been Too Quiet”. Native Rebel Recordings. Hørt på Spotify med gode hodetelefoner. Nytter ikke å høre på sånn musikk på en dårlig lydgjengivelse. For å få fullt utbytte av denne bør man legge seg godt til rette i sofaen, dempe lyset og nyte musikken i hodetelefoner eller på et godt lydanlegg. Ganavya er født i New York og vokst opp som Tamil i India, har arbeidet i flere sammenhenger som musiker, blant annet et samarbeide med Esperanza Spalding. Dette er hennes andre utgivelse, et album hvor hun har gått i kompaniskap med Shabaka Hutchings fra England som produserer dette albumet. Hutchings spiller også på den tradisjonelle bambusfløyta shakuhachi . Resultatet har blitt et fantastisk stemningsfullt lydlandskap dominert av Ganavyas flotte stemme akkompagnert av synther, fløyter, klokkespill, trommer og kontrabass som hun spiller selv. Atmosfærisk er vel

Denne plata kom i hus for et par uker siden og da passer det fint å høre på denne imens jeg tar meg en tur på tredemølla: Peter Green. 1982. “White Sky”. PVK Records – HED-1. Vinyl. Finsk pressing. (EX+/VG+) Peter Green var etter min mening en av de aller beste hvite blues-gitaristene opp gjennom tidene. Med en karriere som dessverre ble nokså dramatisk og trist. Fikk sitt gjennombrudd i John Mayall’s Bluesbreakers, startet Fleetwood Mac, hadde et par storslagere med låter som «Black Magic Woman» og «Albatross». Deretter gikk det helt galt når han fikk i seg noe dårlig syre og ble aldri den samme igjen. Kuttet ut musikken, ga bort alt han eide til veldedighet og nektet å ta imot royaltys og penger fra andre artisters bruk av låtene hans. Peter Green ble mer eller mindre psykiatrisk pasient resten av livet fram til han døde 25 juli 2020. Riktignok tok han opp gitaren igjen og lagde noen fine plater på 80 tallet, men som gitarist i verdensklasse var han ikke lenger. Men disse plate

Siden det Islandske superbandet Mezzoforte kommer til Ski 12 april, og jeg har sikret meg billett, fikk jeg lyst til å spille denne perlen fra vinylsamlinga mi i kveld, samtidig som jeg tok meg en halvtimes tur på tredemølla. Bedre treningsmusikk finner man ikke! Mezzoforte. 1984. «Observations». Polydor – 817 855-1. Vinyl. Tysk pressing. Kjøpt i sin tid for 20 kroner på Fretex i Drammen. (NM/VG+) Muligens noe av det beste Mezzoforte har gjort på riller. Her er det fullt trøkk og et rytmisk fyrverkeri fra første til siste spor. Med Sony WH-1000XM4 hodetelefoner og en YouTube-video fra en sykletur rundt Grue, gikk treningsrunden kjappt som en fei. Ikke noe å grue seg til i det hele tatt. Rent morsomt ble det. For dem som ikke har fått med seg NRK-serien om bandet, startet Mezzoforte opp i Reykjavik allerede i 1977, og har gitt ut mange fine plater hvor intet mindre enn 5 av dem står med oppreist rygg i platehylla mi. Dette er smooth-jazz på sitt beste og, i alle fall denne skiva h

En av pionerene innen sjangeren New Age gikk bort 6 januar i år. Iasos, greskfødt amerikaner som var med å skape en helt ny sjanger da han fikk utenomjordiske lyder som han hørte i hode sitt ned på platerillene. Passer fint å høre denne i dag: Iasos. 1975. «Inter-Dimensional Music». Unity Records – UR 700. Spotify. Da denne plata ble produsert bodde Iasos i en husbåt i Sausalito, California, der han levde et enkelt liv på vegetar boksemat, samtidig som han prøvde å lage musikk av lydene han hørte i hodet sitt, som han påsto kom fra en utenomjordisk skapning kalt Vista. “I feel honored that I’m working with him (Vista),” … “He’s just a tremendous being, and so, I just love the guy!” he told the magazine “It’s Psychedelic Baby”. Lydene fra Vista, som senere ble musikken han lagde begynte å romstere i hodet hans, kort tid etter at han ble traumatisert etter å ha mistet moren sin i en trafikkulykke i 1963. Musikken som han hørte ga ham både helbredelse og trøst, etter den tragiske hend

I dag ble det en fin tur på mølla. Jeg går nå i fotsporene, eller skal det bli kjølvannet til Ishmael og følger boken Moby Dick som er lesestoffet mitt fortiden. I går var jeg på You-Tube tur til New Bedford som var første stopp i boken. I dag ble det den fantastisk trivelige øya Nantucket som ligger ut i havgapet litt sør for Cape Cod i New England. Jeg var heldig med videoen i kveld da det ble en nydelig tur i soloppgangen, downtown Nantucket. Nesten ikke et menneske å se, bare koselige, smale gater med vakre gamle hus på hver side av veien. Veldig ordentlig og fint. Alt sammen. Ikke rart at øya har blitt et populært turistmål. Men det har nok ikke alltid vært sånn. Ishmael beskriver øya slik han oppfattet den på midten av 1800-tallet slik: "Nantucket! Ta frem kartet og se på den. Se hva for slags avkrok av verden den virkelig er, hvordan den ligger der, langt utenfor kysten, mer ensom enn Eddystone fyr. Se på den – bare en tue, en vik av sand, bare strand uten bakland. Det er m

I dag fyller denne plata her 42 år. Kom ut 16 februar 1982, og da blir det jo en super unnskyldning til å få seg en helaften med denne fantastiske innspillingen fra vinylsamlinga mi: Simon & Garfunkel. 1982. “The Concert in Central Park”. Geffen Records – GEF 88575. Dobbel-vinyl. Med 12 siders flott booklet. Hollandsk pressing. (EX+/EX+). Dette prakteksemplaret av en vinyl kjøpte jeg et eller annet sted, den 2 september 2012. Har ikke notert prisen jeg ga for den. Uansett et nydelig eksemplar i samlinga mi, medfølgende et vakkert hefte med tekster info og masse fine bilder. I 1981 bestemte Simon & Garfunkel seg for å bli godvenner igjen og startet et nærmere 3 års nytt samarbeid med denne veldedighetskonserten i Great Lawn, Central Park i New York. Konserten samlet over 500000 tilskuere og har gått inn i historien som den syvende største konserten noensinne holdt i USA. Inntektene av konserten skulle gå til ombygging og vedlikehold av parken, som hadde forfalt på grunn av