John Mayall. 1987. «The Power Of The Blues”.


Mer britisk blues på mølla i kveld. Den plata her kjøpte jeg også på platesjappa i Lillestrøm 21 februar 2024, for beskjedne 100 kroner.

John Mayall. 1987. «The Power Of The Blues”. Entente ‎– ENT LP 68. Vinyl. Tysk utg. (VG+/EX).

Dette er en liveinnspilling fra forskjellige steder i Tyskland, noen aprildager i 1987. Her er det god stemning og glimrende gitararbeide av Walter Trout og Coco Montoya. Legg spesielt merke til Montoyas gitarspill som man finner litt til venstre i lydbilde (Hvis jeg har hodetelefonene riktig på). Gitarspillet hans har det «riktige» soundet av tradisjonell britisk blues ala Clapton/Green/taylor fra 60 tallet, som han sier selv, mye takket være bruken av en Hoochie Momma pedal, som visstnok skal gi den gode gamle Bluesbreakers-lyden. Sjekk ut Montoyas nyeste album «Writing on The Wall» (2023).

Vanskelig å plukke ut en favorittlåt her men det siste sporet, «Room to Move», går rett i bluesfletta på meg med over 10 minutter med lekent og brilliant gitarspill fra begge disse to gitargeniene, med en tydelig liten hyllest til Clapton midt i låta.

En perle av en plate å få inn i Mayall-samlinga mi. En sterk åtter. (8/10).

https://open.spotify.com/album/6y8cJqb1O4xfWpehmWSe7x?si=54PF0bo9RUyF37xchr2fIA

https://www.discogs.com/release/9917746-John-Mayalls-Bluesbreakers-The-Power-Of-The-Blues


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

VR-tur på tredemølla i dag: USA. 10573. New York. Rye Town, Port Chester.

Gratulerer med dagen i dag Alvin Lee! Uforglemmelig gitarist!

Hørt denne i kveld: John Lennon. 1990. «The Lost Sleepy Blind Lemon Lennon Album”